Nyromantikerne fant seg ikke til rette i det moderne samfunnet. Det inngikk mye fremmedfølelse, desillusjonisme i denne tiden. Nyromantikken var ikke problemorientert og pedagogisk. Denne epoken går på tvers av det moderne prosjektet, fordi Nyromantikken ikke tror på fremtiden – i motsetning til det moderne prosjektet.
Det ubevisste sjeleliv, er setningen som er mest sentral for denne tiden, og som beskriver Nyromantikken best. Det er et oppgjør med industrialiseringen. Og den fremmede gjørende byutvikling.
De to sentrale norske forfatterne i Nyromantikken er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder(1866-1900). Obstfelder er kalt den første modernist. Dette gjenspeiles i diktet ”Jeg ser”. Formen er relativt fri, uten enderirm og gjennomført fast rytme. Like viktig er innholdsmessige trekk med en opplevelse av virkeligheten som meningsløs og ubegripelig. Obstfelder var en særpreget forfatter, og fikk derfor plass i litteraturhistorien til tross for sitt korte liv og beskjedne produksjon. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1890- og 1900tallet, Nyromantikken. Stikkord å huske i forbindelse med nyromantikken kan være:
- underbevisstheten
- den nye psykologien (i forhold til realismen)
- dybden i enkelt individet -> dette også på en ny måte
Temaet i diktet ”Jeg ser” handler mye om angst, fremmedfølelse og ensomhet. Noe som er sentralt i Nyromantikken. Jeg er vist kommet på en feil klode! står det i andre linje på den siste strofen, her er det opplagt at det handler om fremmedfølelse og ensomhet. Han sier det på en sarkastisk måte.
”I Norge stod nyromantikkens malere i motsetningsforhold til 1880-årenes hverdagsrealisme og nøyaktige landskapsoppfatning, med en mer stemningsbetont og følelsesmessig skildring som også innbefattet en evighetslengsel. Innenfor landskapsmaleriet ble tusmørkeskildringene populære; man søkte den tid på døgnet som gav mulighet for mystikk. Koloritten var kjølig med rik bruk av blått, og et emosjonelt preget blålig nattmaleri oppstod, f.eks. i Edvard Munchs Stjernenatt, (1894) og Hvit natt (1901) og Harald Sohlbergs Natt (1903) og Rondane (fullført 1914). Nesten hele den norske 1890-års generasjon dyrket dette emosjonelle blåmaleri: Halfdan Egedius, Lars Jorde, Nikolai Astrup, Arne Kavli, Oluf Wold-Torne, Thorolf Holmboe og Thorvald Erichsen.” (Kilde: snl.no)
Bildet er hentet fra munch.museum.no
Bildet Stjernenatt(1894) som er laget av Munch, ser vi utrykk ovenfor ensomhet overfor død. Noe som passer bra inn i nyromantikken, med tanke på ensomheten. Munch museets egen sider har skrevet dette om bildet: ” I gruppen av stjernenattmotiver, sett fra Munchs veranda på Ekely, hvor den blå vinternatten formidler en skjebnesvanger melankoli, ser vi hvordan Munch har benyttet seg av kulesegmenter i billedkonstruksjonen. Skyggen i forgrunnen - sannsynligvis Munchs egen skygge - blir et uttrykk for ensomheten overfor døden.” (Kilde: munch.museum.no)
Bildet Stjernenatt(1894) som er laget av Munch, ser vi utrykk ovenfor ensomhet overfor død. Noe som passer bra inn i nyromantikken, med tanke på ensomheten. Munch museets egen sider har skrevet dette om bildet: ” I gruppen av stjernenattmotiver, sett fra Munchs veranda på Ekely, hvor den blå vinternatten formidler en skjebnesvanger melankoli, ser vi hvordan Munch har benyttet seg av kulesegmenter i billedkonstruksjonen. Skyggen i forgrunnen - sannsynligvis Munchs egen skygge - blir et uttrykk for ensomheten overfor døden.” (Kilde: munch.museum.no)
Referanselister:
